Derfor blir RAM og SSD dyrere: AI og datasentre tar over minnemarkedet
Prisøkningene på RAM og SSD-er er ikke et forbigående utslag av etterspørsel blant entusiaster eller sesongbaserte svingninger. Det vi ser nå er et mer grunnleggende skifte i hele minnemarkedet: produksjonskapasitet flyttes systematisk mot AI og datasentre – på bekostning av vanlige forbrukerprodukter.
For produsentene er dette et rasjonelt valg. AI-servere kjøper langt større volumer, inngår langsiktige kontrakter og betaler betydelig bedre enn PC- og mobilmarkedet. Resultatet er et marked der DDR5-minne og forbruker-SSD-er ikke lenger er førsteprioritet.
Minne er blitt kritisk infrastruktur – ikke bare PC-komponenter
Moderne AI-systemer krever enorme mengder minne per maskin. Én enkelt AI-server kan bruke mer DRAM enn hundre vanlige spill-PC-er. Når analysebyråer anslår at AI-relaterte løsninger kan oppta rundt 20 prosent av verdens totale DRAM-produksjon innen 2026, sier det mye om presset dette legger på resten av markedet.
Samtidig prioriterer produsentene høy-margin-produkter som HBM og avanserte enterprise-løsninger. Kapasitet som tidligere gikk til vanlig DDR5 og NAND, omdisponeres. Dette reduserer tilbudet i forbrukermarkedet – og presser prisene opp.
Prisøkningene er allerede i gang
Dette er ikke en teoretisk fremtidsanalyse. Prisene har allerede økt betydelig i grossistleddet. Kontraktprisene på PC-minne har steget kraftig, og flere avtaler er reforhandlet opp i størrelsesorden 20–30 prosent. På lagringssiden har enkelte NAND-produkter hatt enda brattere økninger.
Når store PC-produsenter og systembyggere begynner å sikre volum tidlig for å unngå mangel, forplanter dette seg raskt videre til sluttbruker. Det betyr færre kampanjer, høyere inngangspris og dyrere oppgraderinger.
Dette er ikke en vanlig minnesyklus
Tidligere har minnemarkedet vært kjent for tydelige sykluser: overproduksjon, prisfall, deretter stramning og ny oppgang. Denne gangen er situasjonen annerledes. Etterspørselen fra AI er både strukturell og langsiktig, mens utvidelse av produksjonskapasitet tar flere år.
Flere analysehus forventer derfor at tilbudsveksten i 2026 fortsatt vil ligge under historisk nivå. Selv om produsentene øker leveransene målt i antall biter, holder det ikke tritt med etterspørselen fra datasentre og AI-plattformer.
Slik påvirker dette PC-er, mobiler og spillkonsoller
Gaming-PC-er og bærbare
RAM og SSD er ikke de dyreste komponentene i en kraftig gaming-PC, men de er uunngåelige. Når prisene øker her, slår det bredt ut i hele produktlinjen. Resultatet er høyere totalpris, færre gunstige konfigurasjoner og en tydelig tendens til at rimeligere modeller leveres med mindre minne og lagring enn før.
For entusiaster merkes dette særlig på større oppgraderinger. Overgangen til 64 eller 96 GB DDR5 har blitt merkbart dyrere, uten at ytelsen nødvendigvis har økt tilsvarende.
Mobiltelefoner
I mobilmarkedet utgjør minne og lagring en større andel av totalkostnaden enn mange er klar over. Når DRAM- og NAND-priser stiger, velger produsentene ofte å holde startprisen stabil – men redusere lagringskapasiteten i basisutgavene. Alternativt flyttes prisøkningen oppover i sortimentet, der Pro- og Ultra-modeller blir merkbart dyrere.
Forbrukeren får dermed mindre verdi for pengene, selv om prislappen på papiret kan se uendret ut.
Spillkonsoller
Spillkonsoller selges tradisjonelt med lave marginer, spesielt tidlig i livsløpet. Økte minne- og lagringskostnader setter derfor produsentene i et dilemma: enten må marginene presses ytterligere, eller så må prisen justeres over tid.
I praksis ser vi ofte en kombinasjon av høyere priser på nye revisjoner, endrede lagringsstørrelser og justerte pakker. Dette er en av grunnene til at konsollpriser ikke nødvendigvis faller slik de gjorde i tidligere generasjoner.
Prognose: Når kan prisene falle igjen?
Det finnes ingen presis dato for når markedet snur, men basert på dagens utvikling er det mulig å skissere et realistisk tidsperspektiv.
Mest sannsynlig: gradvis bedring i 2027
De fleste indikatorer peker på at prispresset vil vedvare gjennom 2026. AI-etterspørselen fortsetter å øke, og produsentene har få insentiver til å prioritere lavmarginprodukter så lenge kapasiteten er begrenset.
En mer varig normalisering for forbrukermarkedet fremstår derfor mest realistisk i løpet av 2027, når ny produksjonskapasitet faktisk er på plass og etterspørselen forhåpentligvis er bedre balansert.
Best mulig utfall: midlertidige prisfall sent i 2026
Dersom PC- og mobilmarkedet svekkes samtidig som leveransene øker noe, kan vi se kortvarige prisfall og kampanjer på enkelte SSD-er og minnekonfigurasjoner. Dette vil imidlertid trolig være midlertidige pusterom, ikke starten på et bredt og varig prisfall.
Verste fall: press helt mot 2028
Hvis AI fortsetter å binde opp stadig større deler av produksjonskapasiteten gjennom langsiktige kontrakter, kan situasjonen trekke ut ytterligere. I så fall kan dagens høye prisnivå bli den nye normalen i flere år fremover.
Hva bør du gjøre som forbruker?
For de fleste er rådet enkelt: oppgrader når du faktisk har behov, ikke av frykt for ytterligere prisøkninger. Samtidig lønner det seg å følge markedet tett. Når reelle prisfall først oppstår, vil de ofte være korte og ujevnt fordelt.
Dette er også et tydelig eksempel på hvordan AI-boomen påvirker gaming-markedet direkte – ikke gjennom nye funksjoner eller bedre ytelse, men gjennom høyere priser på helt grunnleggende komponenter.